Siste samling unnagjort.....

Så er altså siste samling på rektorutdanninga unnagjort, og bare innspurten gjenstår. Alle samlingene har vært veldig bra og inspirerende. Mellomperiodene mellom samlingene har vært for min del variable. Den siste mellomperioden har vært mest effektiv for min del. Kniven begynner jo å nærme seg strupen både når det gjelder innlevering av oppgavene, og når det gjelder avstemming for eller imot LP-modellen på skolen min (Støren barneskole). Spennende!
Imorgen er det "kvarteret" på skolen, denne gangen for mellomtrinnet. 6.trinn har ansvar, og som regel varer det mer enn ett kvarter. Med jevne mellomrom samles småtrinn eller mellomtrinn. Her vises elevarbeider frem, sanger synges, informasjon blir gitt, miljøpris blir delt ut og elevene får øve seg på å både opptre og være tilskuere. Dette siste i seg selv er viktige læringsmål.
Mandag tennes julegrana på skolen. Vi foretar en kort markering ute på skoleplassen med alle elevene samlet, med elevrådet som ansvarshavere. Noen julesanger synges og markerer at nå går vi inn i en hektisk men koselig høytidsmåned. Hektisk både privat og på skolen. Juleverksteder skal gjennomføres både på SFO og i de ulike gruppene på skolen. Drivende foreldre skal dra igang juleavslutninger hvor blomster deles ut. Blir flott dette..............vi gleder oss!

Nesten alle vil ha leksehjelp - bt.no

Nesten alle vil ha leksehjelp - bt.no

Skolevandring - et lederverktøy for utvikling og oppfølging av medarbeidere.

Et samfunnsmandat i enhver lærende organisasjon er å vite hva som skjer, med andre ord, kjenne praksisvirkeligheten. I tillegg har enhver skoleledelse ansvar for at lærernes undervisning er i samsvar med hva vi vet om god undervisning. Jeg vil også påstå (uten å sjokkere) at styring av skolen har stor påvirkning på lærernes praksis. Når jeg i tillegg legger til grunn punkt 7 i læringsplakaten: "skolen og lærebedriften skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse - så er skolevandring vel begrunnet.

I utvikling av en lærende organisasjon er litt av kunsten å hente ut den kunnskapen som allerede er hos medarbeiderne. For å få til dette må skoleledelsen stille spørsmålene: Hva er det vi ønsker å oppnå (intensjoner)? Hva er det vi gjør (praksis)? Er det samsvar mellom det vi oppnår og det vi gjør (vurdering)? Hva bør vi gjøre mer av, mindre av, nytt, slutte med (tiltak)? Det handler om å flytte kunnskap fra individnivå til gruppenivå og gjerne organisasjonsnivå.

Skolevandring er for med å kartlegge hva som egentlig skjer i klasserommene. Skoleledelsen må se hva den enkelte medarbeider gjør og får til!

Rektor og meg som inspektør kommer til å starte å øve oss på skolevandring i nærmeste fremtid. Vi vil "øve oss" på to helt frivillige lærere, "piloter". Vi kommer til å avtale på forhånd hva vi skal se etter (avtale kjennetegn for hva som er god praksis). Vi vil gjennomføre 4-5 avtalte, men uanmeldte besøk / observasjoner av ca 10 minutters varighet. Dette vil vi gjøre i 2-3 uker. Dette vil så følges opp med en reflekterende samtale.

Skolevandring har tre faser:
1) bli enige om hva vi kan forvente å se, hva er viktig?
2) hva man ser og hører under vandringene er bare på avtalte observasjonsområder / kjennetegn
3) oppfølging i samtale med medarbeider

Dette blir spennende..........................

Skolevandring i fokus

Har i en hektisk hverdag desverre blitt litt lite oppdateringer på bloggen min. Ble motivert nå i og med at jeg i forbindelse med rektorutdanninga holder på med et refleksjonsnotat rundt blogging og at jeg imorgen skal på kurs i skolevandring.
Vi i ledelsen på min skole har snakket om at vi skal starte med skolevandring for å bli mer tydelig og synlige der læringa skjer, blant elevene i klasserommene. Vi er i startfasen, forbereder oss om dagen på hvordan vi skal gjennomføre dette. Ikke bare gjennomføre, men gjennomføre på en slik måte at det blir lærende for oss alle i skolehverdagen. Jeg håper å få mange tips rundt dette imorgen, og gleder meg til å formidle min nye viten videre til rektor og plangruppe ved første anledning. Jeg er overbevist om at det er viktig at plangruppa blir enige om hvordan dette skal gjøres og grunngir dette veldig godt. Da har jeg tro på at skolevandring på vår skole blir vellykket.

På trappene (og vel så det) til nytt skoleår

Ja, så var vi igang igjen. Plutselig sto 216 håpefulle og spente elever i porten, og dessuten de ekstra spente 1.klassingene som fikk sine nye, fine og orange sekker av rektor og inspektør. De er ikke store, der de med korte og nølende skritt kommer frem til oss, hilser pent og tar imot sekkene. Foreldrene står i bakgrunnen med sine kameraer av ulikt slag og foreviger det hele. Her skal man ikke gå glipp av noe. Og flott er det. Jeg synes dette er en av de flotteste oppgavene jeg har iløpet av skoleåret, og håper selvsagt at dette er med på å bygge relasjoner fra dag EN.

Etter tre planleggingsdager skulle alt være på plass, og de nye ansatte (5 stk) iallefall ha kommet litt inn i hvordan vi gjør det på Støren barneskole. Veldig spennende med nye fjes som også forhåpentligvis innebærer nye meninger, nye gode refleksjonspartnere og initiativtakere. Dette vil helt klart styrke oss og gjøre oss bedre sammen. Mye av første dag gikk for inspektøren sin del med på å ta bilder (passfoto) av alle elevene. På planleggingdagene bestemte vi oss for å lage gruppebilder av alle gruppene med navn under slik at alle voksne kan lære seg navn på flest mulig elever på skolen. Dette håper vi også kan være med på å bygge gode relasjoner mellom voksne og elever.

En av lærerne kom til meg på torsdag i forrige uke og sa: "Det er så god stemning nå, og vi har vært veldig heldig med de nytilsatte". Dette er godt å høre for en inspektør som i fjor på denne tida ble nedlesset med spørsmål han ikke kunne svare godt nok på. Situasjonen er annerledes nå. Vi er litt flere voksne og vi er litt mer samstemte.

8 skoledager har vi altså allerede vært gjennom, og jeg har allerede vært borte 3 av dem. Samling 6 på rektorskolen var allerede 29.-31. august (idag), og der var jeg selvsagt tilstede. Godt å komme fort igang også der, for det er masse å gjøre og tiden frem til deadline 5.desember kommer til å gå veldig fort.....

Arnt-Inge.

www.skolementor.no

Den 18.mai 2011 innkalte jeg som undervisningsinspektør på Støren barneskole rektor og våre to teamledere (en teamleder fra 1.-4.trinn og en teamleder fra 5.-7.trinn) til et kort møte. Disse personene utgjør tilsammen plangruppa på skolen vår. Mitt mål var å prøve ut www.skolementor.no slik som beskrevet i mitt arbeidskrav 5 på rektorutdanningen ved NTNU. Jeg hadde med hensikt ikke i særlig stor grad forberedt plangruppa om hva vi skulle gjøre, men presenterte kort hva Skolementor var før vi gikk løs på oppgavene i mentoren.

 Vi valgte og utforske skolementoren i demoversjonen og vi prøvde ut tre av de seks emnene som mentoren inneholder. Emnene vi valgte ut var emne 1, ledelse og rammevilkår, emne 5, pedagogisk praksis og emne 6, organisasjon. Emne 1, ledelse og rammevilkår, hadde følgende underemner: Visjon (1.1), strategisk ledelse(1.2), IKT-plan (1.3), forankring av IKT-planen (1.4) og økonomisk planlegging (1.5). Emne 5, pedagogisk praksis, hadde delemnene: bruk av IKT i læring og undervisning (5.1), elevenes medvirkning til bruk av IKT (5.2), motivasjon for læring (5.3) og lærerstyrt bruk av IKT (5.4). Emne 6, organisasjon hadde underemnene: skolekultur (6.1), utvikling av undervisningsformer med IKT (6.2), deling av praksiserfaringer med IKT (6.3), kompetanseutvikling (6.4), kommunikasjon (6.5) og ekstern kommunikasjon (6.6).

 Jeg hadde ikke valgt ut disse emnene på forhånd, men vi diskuterte oss fram til hvilke emner som vi så som mest relevante for vår skole akkurat nå. Underveis i arbeidet ble det hele tiden en reflektert og livlig diskusjon om og rundt oppgavene. Vi var underveis lite uenige om hva vi skulle svare på de forskjellige delemnene, og ble fort enige om at vi måtte svare så realistisk som mulig. Vi la flere kommentarer i kommentarfeltene i Skolmentor da vi følte behov for å utfylle de svaralternativene som allerede lå der. Vi ligger ikke lengst fremme når det gjerder IKT på skolen vår (og i kommunen vår) og særlig innen kommunikasjon har vi en vei å gå da vi per dags dato hverken har læringsplattform (it`s learning er under implementering), mail til lærere / ansatte eller hjemmeside. Vi har derimot en forholdsvis bra maskinpark, særlig på mellomtrinnet og vi har 10 elektroniske tavler som har blitt installert dette skoleåret. Tavleparken er i flittig bruk selv om flere av lærerne føler at det har blitt for liten opplæring på tavlene, og ytrer behov for flere kurs for å bli flinkere til å utnytte de elektroniske tavlenes potensiale.

Hvilken nytte kan vi så ha av å ta i bruk Skolementor i vårt arbeide med IKT på skolen? Umiddelbart etter utprøvingen av Skolementor kom vi frem til at bare det å sette av tid til å diskutere IKT var nyttig for oss. Vi kom frem til at dette burde vi gjøre oftere for å få en bedre kontinuitet i IKT- arbeidet på skolen. Plangruppa var klar på at både beskrivelser og tiltak som kom frem i Skolementor etter at vi hadde beskrevet situasjonen på skolen var veldig bra å ta med seg i det videre arbeidet med IKT. Beskrivelser og tiltak var relevante ut fra våre besvarelser og var relevante ut fra hvordan vår IKT-situasjon på skolen er akkurat nå. Også innen IKT er det viktig å ha elevenes læring i fokus. Vi kom frem til at ved å følge noen av disse tiltakene som Skolementor foreslo kan vi bli bedre på flere temaer, blant annet noen av de som kommer nå i neste avsnitt:

Hvilke forestillinger om god ledelse som ligger så til grunn for mentoren?

Skolementor ønsker at hele skolen skal blir mer involvert i arbeidet med IKT. Den legger vekt på at det må til en kompetanseheving innen IKT og at ressurslærere må få ansvar for at arbeid med IKT foregår med kontinuitet og god progresjon. Videre er det viktig at det må være en IKT-plan som ligger til grunn for arbeidet med IKT og at alle ansatte på skolene må gjøres ansvarlig overfor denne planen. Videre skal IKT-planen forankres godt i kollegiet. Det er altså viktig å gå aktivt inn for å involvere de ansatte med ulike former for IKT i læringsarbeidet. Målet skal hele tiden være økt bruk av IKT og at elevene skal aktivt involveres i denne bruken. IKT skal også brukes som motivasjon for læring både ved at elevene skal lære mer og lærere skal motiveres til å ta i bruk IKT på måter de ikke har gjort før. Skolementor vil også at det skal kommuniseres tydelige retningslinjer til elever og lærere som sier hvordan IKT skal brukes i undervisningen. Også det å dele praksiserfaringer er viktig. Dette bør systematiseres på skolene.

Tema jeg har tatt opp i bloggen til nå....

Nå har jeg vært blogger noen måneder. Hva har jeg så blogget om:

Jeg har valgt å opprette en blogg i forbindelse min deltakelse på rektorutdanningen. Bloggen ble opprettet 18.februar og jeg har siden den gang tatt opp flere tema som både bygger på min egen praksis som undervisningsinspektør på en barneskole, men også tema som har engasjert meg gjennom rektorutdanningen og dagsaktuelle saker i media.

Jeg har blant annet skrevet om vurdering i skolen generelt og vurdering for læring spesielt. Dette er veldig aktuelt for meg på det nåværende tidspunkt i og med at vi er midt inne i et års langt prosjekt som kalles nettopp “vurdering for læring”.

I min stilling som skoleleder (undervisningsinspektør) er jeg så heldig å få delta på jevnlige samlinger sammen med andre mellomledere i Midtre-Gauldal kommune. På bloggen har jeg tatt opp hva vi har hatt som tema på disse samlingene. Jeg har også blogget litt om mine tanker rundt disse samlingene og hva av dette jeg kan bruke for å utvikle meg som skoleleder.

 I vår har vi på Støren barneskole jobbet litt ekstra med mobbing og nettvett. Vi har i denne prosessen involvert foresatte ved og sammen med FAU arrangert en temakveld som fokuserte på dette temaet. På bloggen har jeg skrevet om hva vi har jobbet med både opp mot elever og foreldre/foresatte.

På rektorutdanningen har vi jevnlige obligatoriske arbeidskrav. Det har blitt anbefalt at vi kunne legge ut svarene på disse på bloggen, noe jeg har gjort.

Videre har jeg også blogget om elevenes avslutning før påske og om karakterer på 7.trinn, rektormangel i Trondheim osv……..

Rektorenes for mange oppgaver....

Dagens "Utdanning" tar opp dette i temadelsen, s. 12-17.

Rektormangel i Trondheim.....

.......og sikkert ikke bare der!
Leste med stor interesse dagens kronikk i Adressa. Den tar opp noe som jeg synes er viktig for folkeopplysningen. Den konstaterer ikke bare at det er rektormangel, men poengterer også det viktigste, nemlig hvorfor det er rektormangel. Den peker på manglende ressurser og byråkratiske rutiner (bl.a rapportering og dokumentasjon) som hovedårsakene til at det mangler rektorer. Det blir rett og slett for liten tid til det som motiverer mest når man er skoleleder, pedagogisk ledelse. Det må altså gjøres noen grep for å beholde, utvikle og rekruttere dyktige skoleledere.

Karakterer på 7.trinn

Ja, så kom det opp i media igjen, kanskje ikke uventet; flertallet vil ha karakterer på 7.trinn. Her hagler vel argumenter for og imot, kommer bare an på hvem som blir spurt. Jeg har selv prøvd å gi tallkarakterer på 7.trinn (vel og merke ikke uten utfyllende kommentarer som supplement), og ser selvsagt motivasjonen lyse i øynene på den som lykkes, men ser også det dalende blikket på dem som ikke oppnår ønsket karakter. Skal vi la alvoret vente og la barn være barn på barnekolen, eller skal vi la samfunnet "styre" med de konsekvenser det kan gi? Jeg bare spør!!

Fin avslutning før påske...

På Støren barneskoles mellomtrinn hadde vi en fin siste fredag før påske. 6. trinn hadde ansvar for "kvarteret" som er noe vi gjennomfører ca 1 gang i måneden. Elevene hadde innslag med dans, sang og visning av forklær som har blitt sydd gjennom vinteren. Da er altså neste års mat og helse-timer sikret. Hos oss er det 7.trinn som har mat og helse-timene. Gjennom dette "kvarteret" som oftest viser seg å bli minst en halvtime viste elevene på 6.trinn seg både som gode individualister og gode samarbeidspartnere. Også publikum viste seg fra sin beste side. Dette var som alltid god øvelse på å være den som skal opptre med noe, men også god øvelse på å være et godt publikum. Vi pleier også på disse samlingene (i samarbeid med renholdspersonalet) å dele ut en miljøpris til den gruppa av elever som har vært flinkest med å holde det ryddig rundt seg. Nå ble det desverre ingen slik pris, men det ble fra de voksne oppfordret på det sterkeste til ny giv etter påske, da større premier kan vanke.
Siste dag før påske var også alle elevene samlet til påskegudstjeneste kl.9.00, tradisjonen tro.

Flott start på 4.samling

Synes det ble en glimrende start på samling 4 på Rektorstudiet. Hadde en god start hvor vi fikk komme med utfordringer vi står i på vår skole akkurat nå. Videre ble det forelest om situasjonsbetinget ledelse og konflikthåndtering. Kommer nok til å få noen tanker rundt dette etterhvert Ser frem til ny dag imorgen.

Arbeidskrav 4 – spørsmål 1

Kirsten Grønbæk Hansen snakker i sin artikkel om begrepene situert læring og legitim perifer deltakelse. Artikkelen påpeker at det er forskjell på læring som foregår i skolen og læring som foregår innen et praksisfelt.

Grønbæk Hansen viser til Cole (1975) som undersøkte kpellefolket i Liberia. Dette folket hadde ingen problemer med å klare praktiske dagligdagse oppgaver, men i formelle tester kom de til kort. Artikkelforfatteren viser også til Jean Lave (1988) som gjorde en studie i USA.  Her ble det vist at voksne amerikaneres matematikkferdigheter når de f.eks. handler i et supermarked er gode, mens dette ikke kommer til uttrykk i en tilsvarende testsituasjon. Grønbæk Hansen konkluderer utfra dette med at kognitive ferdigheter er knyttet til en bestemt praksis, det kan da både være hverdagspraksis eller skolepraksis. Læring er med andre ord etter hennes synspunkt situasjonsbetinget.

Artikkelen tar videre for seg begrepet legitim perifer deltakelse (Lave &Wenger 1991). Her skiller en mellom den legitime deltakelse og den perifere deltakelse. Legitim deltakelse dreier seg om måten en tilhører praksisfellesskapet på. I skolen har en elev legitim adgang til å være elev. Gjennom deltakelse lærer eleven og blir bedre, men den legitime statusen endrer seg ikke. En perifer deltaker derimot er ikke fullt integrert i fellesskapets praksis. Etter hvert som deltakeren lærer vil denne bli mer og mer integrert i det lærende fellesskap.

Jeg ser på kommunikasjon som et veldig viktig aspekt når en tenker på elev-lærerrollen og forholdet mellom lærer og elev. Det er hele tiden viktig å bygge gode relasjoner for å utvikle god læring og dermed god utvikling. God kommunikasjon mellom lærer og elev forutsetter at både lærer og elev er til stede i situasjonen der læring foregår. Læreren må være villig til å kommunisere utfra elevenes forutsetninger og opptre på “elevens nivå” Det vil si kommunisere på en slik måte at eleven forstår. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med i vår daglige praksis på Støren barneskole. Vi har tro på at dette vil gjøre våre elever bedre både faglig og sosialt.

Læringssyn og vurderingspraksis

Mitt svar på arbeidskrav 4 - del 1

Gjør kort greie for Olga Dystes syn på sammenhengene mellom ulike perspektiver på læring og vurderingspraksis.

Artikkelen starter med å skissere de tre læringsperspektivene behavioristisk, kognintivt og sosiokulturelt. Her blir det skissert ulikheter mellom disse tre, blant annet ulikheter innen vurdering.

Innen det behavioristiske perspektivet vurderes det blant annet via intelligenstester og flervalgtester. Altså, det settes fokus på detaljkunnskap. Her handler det om å finne ut “hvor mye” en elev kan, og da via testspørsmål, utfyllingsoppgaver og kortsvarsoppgaver. Innen det kognitive perspektivet blir forståelse av generelle prinsipper og metoder for problemløsning vurdert. Her dreier det seg om større prosjekter, og elevene får demonstrert sine kunnskaper gjennom mer omfattende skriftlige oppgaver eller prosjekter. I det sosiokulturelle perspektivet blir kvaliteten på elevens deltakelse i læringsaktiviteter vurdert. Vurdering er innen dette perspektivet integrert i læringsprosesser. Her handler det om å delta i praksisfellesskap hvor alle som deltar i dette er avhengige av hverandre. I et slikt perspektiv blir elevene deltakere i ulike sider ved vurdering og ikke bare et objekt for vurdering.

Både innenfor et kognitivt og sosiokulturelt perspektiv vil tester som blir brukt innen det behavioristiske perspektiv kunne måle veldig lite av det som er viktig å lære i skolen.

Dysthe tar så et historisk tilbakeblikk og refererer til Sherpards (2001) figur om paradigmeutvikling. Denne går ut på at i starten av århundret dominerte et behavioristisk syn på læring. Senere overtok det kognitive og etter hvert kom et sosiokulturelt perspektiv inn i bildet. Shepard hevder at mens det tidligere var godt samsvar mellom vurdering og behavioristisk læringsteori, så er det i dag dårlig samsvar mellom vurderingsform og læringsteori. Undervisningen i dag er basert på andre læringsteorier, mens vurdering oftest betyr testing. Altså har læringsteoriene utviklet seg, mens vurderingsformene har nærmest stått stille.

Et annet sentralt punkt i artikkelen er at vurdering ikke er bare noe som skjer mellom eleven og læreren, men vurderingen skal gi eleven motivasjon til videre arbeid. Elevene skal bli motiverte gjennom å delta i læringsfellesskap. Lærings- og vurderingspraksisen endres ikke av læringsteori alene. Også forventninger fra skoleeier, fra foreldre og til høyere trinn i skolen har stor påvirkning på dette.

Artikkelen til Dysthe viser at det er tett sammenheng mellom læringssyn og vurderingspraksis. Kunnskapsløftet bygger på en kombinasjon av kognitive og sosiokulturelle perspektiver på læring. Er det slik bør underveisvurdering i klasserommet ha høy prioritet og være en del av undervisningen. Dysthe spør blant annet om hvilken vurderingskultur vi er i ferd med å utvikle?

Barn og nettvett

Kommer etter forespørsel igjen tilbake til temakvelden vår i forrige uke hvor lensmann i Rennebu Stein Bratseth fortalte om blant annet barn og nettbruk. Han sier at utviklingen innen dette har vært enorm, bare de siste 5 åra. For kun 5 år siden ble det på Sunnland ungdomsskole bestemt på et foreldremøte at ungdommen ikke skulle få mobiltelefon før til konfirmasjonen. Idag har nesten alle 9-åringer mobil. Å gi barn og ungdom pc, mobiltelefon osv uten å formidle regler som gjelder er som å sette dem ut lengst inne i Trollheimen fullt utstyrt inkludert kart og kompass (men uten opplæring på dette) og be dem finne veien hjem igjen. Barn og unge er på internett daglig og dette blir også en arena for mobbing. Han nevnte flere stygge eksempler på sms og msn-aktivitet som innehold både skjult og direkte mobbing. Her fikk iallefall jeg, og endel andre i salen, om ikke hakeslepp, så iallefall øynene opp for at her gjelder det å være våken. Videre ble det nevnt dette med møter på nettet, altså negative møter på nettet og da gjerne voksne som utgir for åvære f.eks "jente 14 år". Regelen til barn og ungdom er: Ikke møt noen "live" for første gang uten at foreldrene er med!! En av konklusjonene for kvelden var at foreldrene må være der for og med barna sine, tørre å ta et tak og tåle de utfordringene man vet kommer!

Dette var noe av det som ble snakket om.....og som sagt, salen virket lydhør!!

Temakveld

Temakveld med hovedfokus på nettvett og oppdragelse ble en suksess. Politiets Stein Bratseth sto på podiet og snakket rutinert rundt temaet. Med utgangspunkt i "it takes a village to raise a child" ble salen både imponert, lydhør og sjokkert. Alle i landsbyen må være med på laget for å oppdra et barn sier et gammelt afrikansk ordtak. Alle vil si lærere, foreldre, trenere osv. Her må det bygges relasjoner og samarbeides i alle ledd for å takle de utfordringer samfunnet stiller til barn som vokser opp idag. Jeg er glad det satt mellom hundre og hundreogfemti foreldre, lærere, politifolk, barnevernsansatte, PPT-ansatte og andre interesserte og hørte på dette. Det skulle bare vært så mange, mange flere! På slike kvelder må landsbyen kjenne sin besøkelsestid selv i en utrolig hektisk hverdag. Kanskje vi kunne reklamert bedre? Kanskje kunne vi gått ut i lokal- og regionalpresse? Holder det ikke med å ha det på ukeplanen, i tillegg til eget brev med svarslipp, i tillegg til at foreldrekontaktene ringte rundt til alle? Nei, tydeligvis ikke.
Det ble også snakket om barn og alkohol, om ungdomsgenerasjonen generelt, om at foreldre må tørre å stille krav og tørre å ha regler. Det ble eksemplifisert via filmer som var midt i blinken.
Et åpent publikum sa Bratseth etterpå.........og det er jo positivt!!

Temakveld...

Foreldre og ansatte ved Støren barneskole (og i tillegg PP-tjenesten, barnevernstjenesten, politirådet og politiet i Midtre-Gauldal kommune) er imorgen invitert til temakveld i kultursalen i Gauldal skole og kultursenter. Program for kvelden er for det første at Stein Bratseth, lensmann i Rennebu kommune orienterer om nettvett. I del 2 vil samme mann holde et foredrag med overskrift: "Min sønn har blitt slik som meg". Tror dette blir spennende, og vil komme et nytt innlegg på bloggen om hvordan dette gikk, så følg med, følg med............

Blogging som læringsarena...

Idag har jeg fått gått gjennom alle bloggene som studentene på rektorskolen har opprettet etter forrige samling. Jeg har fått lest mange interessante hovedinnlegg, og fått kommentert noen. Jeg ser at jeg blir ganske så reflektert av dette i og med at det er så mange like saker som kommer frem. Vi har mye av de samme tankene som florerer rundt i hodene våre. Godt er det også å lese at vi har mye av de samme utfordringene rundt om kring på våre respektive arbeidsplasser. Måten vi løser disse utfordringene på er nok både lik og forskjellig. Spennende er det iallefall å se mangfoldet i denne bloggverdenen. Både arbeidskrav 4 og refleksjonsnotat ligger og ulmer i bakhodet, og ikke minst hvem som skal være vikar i 4b på tirsdag og på leksehjelpen kl. 13 på torsdag. Tror allkevel at det at jeg bruker litt tid på dette (blogging) er bra.
God laurdagskveld!

Hva har så vi gjort....

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg opplevde at vi kom godt ut av forrige fellessamling angående vurdering for læring. Jeg føler at vi virkelig har eleven i fokus. Jeg føler at vi, når vi jobber med dette temaet, alltid har i bakhodet at det er hver enkelt elev som skal blir sikker på hva denne skal lære innenfor hvert enkelt tema iløpet av skoletimen / skoledagen / skoleuka / perioden. Vi har blitt mye flinkere til å tydeliggjøre akkurat dette. Enda er det selvsagt mye å gå på. Hva med de elevene som sliter med mange av måla. Her må hver og en av oss på skolen virkelig legge oss i selen og samarbeide om hvordan vi kan tydeliggjøre for eleven hvordan denne kan komme på et høyere måloppnåelsesnivå. Og hva med egenvurdering? Hvor langt skal vi gå her, og på hvilken måte? Blant annet disse spørsmålene dukket opp iløpet av samlinga!! Dette må jo bare blir tema på neste personalmøte innen temaet! Dette viser også at det under arbeid med tema som dette (og selvsagt alt annet utviklingsarbeid) dukker opp både spørsmål og oppklaringer som en må ta med seg videre og diskutere felles med alle på skolen. Jeg er også spent på å høre hvilke spørsmål og oppklaringer staben sitter igjen med etter samlingen nå mandag!

Så litt om endringsledelse igjen som jeg også må ha i bakhodet:
Kjernepunktet i endringsledelse er å sette oss ledere istand til å forberede virksomheten til endring og å forberede virksomheten (skolen, staben, de ansatte) til å møte nye oppgaver og krav som blir stilt.
Faktorer som ligger der for å lykkes med endring er at staben (alle) må komme frem til en felles problemforståelse. Det må dessuten være klare mål, frihet under ansvar, ildsjeler, egen innsats og ressurser. Å lede omstilling handler om å TØRRE Å STÅ I DET! Som leder i en slik prosess må man inspirere og gi energi, mobilisere, informere og kommunisere, fortolke rammer og styrinssignaler og skjerme ressurser, kort sagt: GJØRE JOBBEN!
For å lykkes må en: 1) Sette dagsordenen. 2) ta folk på alvor. 3) beslutte og stå for det. 4) selge beslutningen. 5) implementere.

Per Anders Nordengen sa det så fint: "Det er kjempegøy med forandring så lenge det er for andre".

Vurdering for læring

Igår ettermiddag fortsatte vi vårt arbeide med vurdering for læring. Første nettverksmøte i nettverk 1 var plutselig et faktum. Planen ble fulgt til punkt og prikke. Først presenterte de tre skolene Gimse, Høyeggen (Melhus kommune) og Støren barneskole arbeid som var blitt gjort på skolene sine til nå. Våre teamledere hadde gjort en utmerket jobb, og vi følte vi kom godt ut av det selv om vi vet og ble enda mer klar over at Melhus kommune har kommet lengre i dette arbeidet enn vi. Grunnen er blant annet at de har holdt på med "prosjektet" lengre enn oss. Videre ble det forelest av representanter fra Høgskulen i Volda som er våre veileder. Her ble følgende tema tatt opp: Hvordan gjøre elevene istand til å vurdere seg selv opp mot kriterier for høyere måloppnåelse? De fire prinsipper for vurdering for læring ble så nøye gjennomgått. Tilslutt var det gruppearbeid hvor vi ble delt i 9 grupper hvorav vi ledere utgjorde den ene av disse gruppene. På gruppearbeidet jobbet vi blant annet med hvilke typer skriftlige og muntlige vurderinger vi bruker på skolene våre. Videre drøftet vi hvordan vi la til rette for at elevene våre skal få et bevisst forhold til egen læring. Vi diskuterte og hvordan vi skulle lære opp elevene våre til egenvurdering. Vi drøftet også hvordan vi burde forberede elevene på å gi hverandre skriftlige tilbakemeldinger.
Samlingen ble positiv. Det er på slike ettermiddager at vi kan lære av hverandre og dra nytte av kompetansen på de ulike skolene.

Mellomledersamling...

Som undervisningsinspektør er jeg så heldig at jeg for tiden er med på et mellomlederprogram i Midtre-Gauldal kommune. Vi har nå vært gjennom 4 dager. De to siste dagene var tirsdag og onsdag i denne uka. Vi har nå fokusert på endringsledelse og har fått mange gode tips. Vi har også fått innblikk i og blitt klar over at når man skal innføre noe nytt, så møter man motstand. Om en lykkes med å minske denne motstanden vil villigheten til endring gå opp. Vi diskuterte derfor hvordan man kan få denne motstanden minst mulig i et kollegium. Dette i kombinasjon med rektorskolen gir meg mange gode tips og noen vekkere for hvordan jeg bør opptre som leder. Spennende og inspirerende er de rette ordene. Jeg tenker å komme mer tilbake til denne siste samlingen og skissere litt mer nøyaktig hva dette med endringsledelse kan gå ut på litt etterhvert.

En annen fordel med en slik type samling er at jeg møter mellomledere i alle etater i kommunen. Dette gir meg et mer helhetlig bilde av hvordan en kommune som vår fungerer, og i tillegg får vi selvsagt dra fordeler av hverandre.

VM-ski

Blir litt ute av bloggverdenen noen dager nå. Tur til ski-VM står for døren!

Vurdering

På siste samling som ble avsluttet nå før helga tok jeg med meg spesielt dette med vurdering som var torsdagens tema. Grunnen er at vi på skolen nå er midt oppi prosjektet vurdering for læring. Dette er et prosjekt som kommunene Midtre-Gauldal, Rennebu og Melhus samarbeider om. Noe av det som ble sagt om dette på samlingen vil jeg ta med meg tilbake til personalet. Vi hadde en felles start på dette i november 2010. Videre jobbes dette jevnlig med nå på hver enkelt skole. Vi har blant annet gått grundig gjennom boka "Vurdering for læring i klasserommet" av Trude Slemmen. 7.mars er det nettverksamlinger for vår del. Da skal vi presentere for våre to samarbeidsskoler i Melhus kommune hva vi har jobbet med til nå, og hvilken del av vurderingspraksisen vi eventuelt har endret. Innimellom dette hadde vi i januar en ledersamling hvor vi sammen planla hva som skulle foregå på de kommende nettverkssamlingene.
På personalmøtene på Støren barneskole har vi fått igang en fin diskusjon rundt temaet. Vi har valgt lesing som spesielt satsingsområde. Vi har ressonert oss frem til at vi driver med mye bra innen temaet hos oss, men og at vi har et bra forbedringspotensiale.
Er spent på fortsettelsen nå etter vinterferien....da får vi ekstern hjelp fra leder av prosjektet Ingrid Sjoner.

Min første blogg er et faktum...

Ja, da er jeg igang.....det måtte jo skje at også jeg skulle bli en blogger. Er litt spent på dette, i positiv forstand, og gleder meg til fortsettelsen. Blir spennende og forhåpentligvis lærerikt å både blogge selv, og lese andre sine (sikkert etterhvert) glimrende blogger.

God helg.