Arbeidskrav 4 – spørsmål 1

Kirsten Grønbæk Hansen snakker i sin artikkel om begrepene situert læring og legitim perifer deltakelse. Artikkelen påpeker at det er forskjell på læring som foregår i skolen og læring som foregår innen et praksisfelt.

Grønbæk Hansen viser til Cole (1975) som undersøkte kpellefolket i Liberia. Dette folket hadde ingen problemer med å klare praktiske dagligdagse oppgaver, men i formelle tester kom de til kort. Artikkelforfatteren viser også til Jean Lave (1988) som gjorde en studie i USA.  Her ble det vist at voksne amerikaneres matematikkferdigheter når de f.eks. handler i et supermarked er gode, mens dette ikke kommer til uttrykk i en tilsvarende testsituasjon. Grønbæk Hansen konkluderer utfra dette med at kognitive ferdigheter er knyttet til en bestemt praksis, det kan da både være hverdagspraksis eller skolepraksis. Læring er med andre ord etter hennes synspunkt situasjonsbetinget.

Artikkelen tar videre for seg begrepet legitim perifer deltakelse (Lave &Wenger 1991). Her skiller en mellom den legitime deltakelse og den perifere deltakelse. Legitim deltakelse dreier seg om måten en tilhører praksisfellesskapet på. I skolen har en elev legitim adgang til å være elev. Gjennom deltakelse lærer eleven og blir bedre, men den legitime statusen endrer seg ikke. En perifer deltaker derimot er ikke fullt integrert i fellesskapets praksis. Etter hvert som deltakeren lærer vil denne bli mer og mer integrert i det lærende fellesskap.

Jeg ser på kommunikasjon som et veldig viktig aspekt når en tenker på elev-lærerrollen og forholdet mellom lærer og elev. Det er hele tiden viktig å bygge gode relasjoner for å utvikle god læring og dermed god utvikling. God kommunikasjon mellom lærer og elev forutsetter at både lærer og elev er til stede i situasjonen der læring foregår. Læreren må være villig til å kommunisere utfra elevenes forutsetninger og opptre på “elevens nivå” Det vil si kommunisere på en slik måte at eleven forstår. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med i vår daglige praksis på Støren barneskole. Vi har tro på at dette vil gjøre våre elever bedre både faglig og sosialt.

Læringssyn og vurderingspraksis

Mitt svar på arbeidskrav 4 - del 1

Gjør kort greie for Olga Dystes syn på sammenhengene mellom ulike perspektiver på læring og vurderingspraksis.

Artikkelen starter med å skissere de tre læringsperspektivene behavioristisk, kognintivt og sosiokulturelt. Her blir det skissert ulikheter mellom disse tre, blant annet ulikheter innen vurdering.

Innen det behavioristiske perspektivet vurderes det blant annet via intelligenstester og flervalgtester. Altså, det settes fokus på detaljkunnskap. Her handler det om å finne ut “hvor mye” en elev kan, og da via testspørsmål, utfyllingsoppgaver og kortsvarsoppgaver. Innen det kognitive perspektivet blir forståelse av generelle prinsipper og metoder for problemløsning vurdert. Her dreier det seg om større prosjekter, og elevene får demonstrert sine kunnskaper gjennom mer omfattende skriftlige oppgaver eller prosjekter. I det sosiokulturelle perspektivet blir kvaliteten på elevens deltakelse i læringsaktiviteter vurdert. Vurdering er innen dette perspektivet integrert i læringsprosesser. Her handler det om å delta i praksisfellesskap hvor alle som deltar i dette er avhengige av hverandre. I et slikt perspektiv blir elevene deltakere i ulike sider ved vurdering og ikke bare et objekt for vurdering.

Både innenfor et kognitivt og sosiokulturelt perspektiv vil tester som blir brukt innen det behavioristiske perspektiv kunne måle veldig lite av det som er viktig å lære i skolen.

Dysthe tar så et historisk tilbakeblikk og refererer til Sherpards (2001) figur om paradigmeutvikling. Denne går ut på at i starten av århundret dominerte et behavioristisk syn på læring. Senere overtok det kognitive og etter hvert kom et sosiokulturelt perspektiv inn i bildet. Shepard hevder at mens det tidligere var godt samsvar mellom vurdering og behavioristisk læringsteori, så er det i dag dårlig samsvar mellom vurderingsform og læringsteori. Undervisningen i dag er basert på andre læringsteorier, mens vurdering oftest betyr testing. Altså har læringsteoriene utviklet seg, mens vurderingsformene har nærmest stått stille.

Et annet sentralt punkt i artikkelen er at vurdering ikke er bare noe som skjer mellom eleven og læreren, men vurderingen skal gi eleven motivasjon til videre arbeid. Elevene skal bli motiverte gjennom å delta i læringsfellesskap. Lærings- og vurderingspraksisen endres ikke av læringsteori alene. Også forventninger fra skoleeier, fra foreldre og til høyere trinn i skolen har stor påvirkning på dette.

Artikkelen til Dysthe viser at det er tett sammenheng mellom læringssyn og vurderingspraksis. Kunnskapsløftet bygger på en kombinasjon av kognitive og sosiokulturelle perspektiver på læring. Er det slik bør underveisvurdering i klasserommet ha høy prioritet og være en del av undervisningen. Dysthe spør blant annet om hvilken vurderingskultur vi er i ferd med å utvikle?

Barn og nettvett

Kommer etter forespørsel igjen tilbake til temakvelden vår i forrige uke hvor lensmann i Rennebu Stein Bratseth fortalte om blant annet barn og nettbruk. Han sier at utviklingen innen dette har vært enorm, bare de siste 5 åra. For kun 5 år siden ble det på Sunnland ungdomsskole bestemt på et foreldremøte at ungdommen ikke skulle få mobiltelefon før til konfirmasjonen. Idag har nesten alle 9-åringer mobil. Å gi barn og ungdom pc, mobiltelefon osv uten å formidle regler som gjelder er som å sette dem ut lengst inne i Trollheimen fullt utstyrt inkludert kart og kompass (men uten opplæring på dette) og be dem finne veien hjem igjen. Barn og unge er på internett daglig og dette blir også en arena for mobbing. Han nevnte flere stygge eksempler på sms og msn-aktivitet som innehold både skjult og direkte mobbing. Her fikk iallefall jeg, og endel andre i salen, om ikke hakeslepp, så iallefall øynene opp for at her gjelder det å være våken. Videre ble det nevnt dette med møter på nettet, altså negative møter på nettet og da gjerne voksne som utgir for åvære f.eks "jente 14 år". Regelen til barn og ungdom er: Ikke møt noen "live" for første gang uten at foreldrene er med!! En av konklusjonene for kvelden var at foreldrene må være der for og med barna sine, tørre å ta et tak og tåle de utfordringene man vet kommer!

Dette var noe av det som ble snakket om.....og som sagt, salen virket lydhør!!

Temakveld

Temakveld med hovedfokus på nettvett og oppdragelse ble en suksess. Politiets Stein Bratseth sto på podiet og snakket rutinert rundt temaet. Med utgangspunkt i "it takes a village to raise a child" ble salen både imponert, lydhør og sjokkert. Alle i landsbyen må være med på laget for å oppdra et barn sier et gammelt afrikansk ordtak. Alle vil si lærere, foreldre, trenere osv. Her må det bygges relasjoner og samarbeides i alle ledd for å takle de utfordringer samfunnet stiller til barn som vokser opp idag. Jeg er glad det satt mellom hundre og hundreogfemti foreldre, lærere, politifolk, barnevernsansatte, PPT-ansatte og andre interesserte og hørte på dette. Det skulle bare vært så mange, mange flere! På slike kvelder må landsbyen kjenne sin besøkelsestid selv i en utrolig hektisk hverdag. Kanskje vi kunne reklamert bedre? Kanskje kunne vi gått ut i lokal- og regionalpresse? Holder det ikke med å ha det på ukeplanen, i tillegg til eget brev med svarslipp, i tillegg til at foreldrekontaktene ringte rundt til alle? Nei, tydeligvis ikke.
Det ble også snakket om barn og alkohol, om ungdomsgenerasjonen generelt, om at foreldre må tørre å stille krav og tørre å ha regler. Det ble eksemplifisert via filmer som var midt i blinken.
Et åpent publikum sa Bratseth etterpå.........og det er jo positivt!!

Temakveld...

Foreldre og ansatte ved Støren barneskole (og i tillegg PP-tjenesten, barnevernstjenesten, politirådet og politiet i Midtre-Gauldal kommune) er imorgen invitert til temakveld i kultursalen i Gauldal skole og kultursenter. Program for kvelden er for det første at Stein Bratseth, lensmann i Rennebu kommune orienterer om nettvett. I del 2 vil samme mann holde et foredrag med overskrift: "Min sønn har blitt slik som meg". Tror dette blir spennende, og vil komme et nytt innlegg på bloggen om hvordan dette gikk, så følg med, følg med............

Blogging som læringsarena...

Idag har jeg fått gått gjennom alle bloggene som studentene på rektorskolen har opprettet etter forrige samling. Jeg har fått lest mange interessante hovedinnlegg, og fått kommentert noen. Jeg ser at jeg blir ganske så reflektert av dette i og med at det er så mange like saker som kommer frem. Vi har mye av de samme tankene som florerer rundt i hodene våre. Godt er det også å lese at vi har mye av de samme utfordringene rundt om kring på våre respektive arbeidsplasser. Måten vi løser disse utfordringene på er nok både lik og forskjellig. Spennende er det iallefall å se mangfoldet i denne bloggverdenen. Både arbeidskrav 4 og refleksjonsnotat ligger og ulmer i bakhodet, og ikke minst hvem som skal være vikar i 4b på tirsdag og på leksehjelpen kl. 13 på torsdag. Tror allkevel at det at jeg bruker litt tid på dette (blogging) er bra.
God laurdagskveld!

Hva har så vi gjort....

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg opplevde at vi kom godt ut av forrige fellessamling angående vurdering for læring. Jeg føler at vi virkelig har eleven i fokus. Jeg føler at vi, når vi jobber med dette temaet, alltid har i bakhodet at det er hver enkelt elev som skal blir sikker på hva denne skal lære innenfor hvert enkelt tema iløpet av skoletimen / skoledagen / skoleuka / perioden. Vi har blitt mye flinkere til å tydeliggjøre akkurat dette. Enda er det selvsagt mye å gå på. Hva med de elevene som sliter med mange av måla. Her må hver og en av oss på skolen virkelig legge oss i selen og samarbeide om hvordan vi kan tydeliggjøre for eleven hvordan denne kan komme på et høyere måloppnåelsesnivå. Og hva med egenvurdering? Hvor langt skal vi gå her, og på hvilken måte? Blant annet disse spørsmålene dukket opp iløpet av samlinga!! Dette må jo bare blir tema på neste personalmøte innen temaet! Dette viser også at det under arbeid med tema som dette (og selvsagt alt annet utviklingsarbeid) dukker opp både spørsmål og oppklaringer som en må ta med seg videre og diskutere felles med alle på skolen. Jeg er også spent på å høre hvilke spørsmål og oppklaringer staben sitter igjen med etter samlingen nå mandag!

Så litt om endringsledelse igjen som jeg også må ha i bakhodet:
Kjernepunktet i endringsledelse er å sette oss ledere istand til å forberede virksomheten til endring og å forberede virksomheten (skolen, staben, de ansatte) til å møte nye oppgaver og krav som blir stilt.
Faktorer som ligger der for å lykkes med endring er at staben (alle) må komme frem til en felles problemforståelse. Det må dessuten være klare mål, frihet under ansvar, ildsjeler, egen innsats og ressurser. Å lede omstilling handler om å TØRRE Å STÅ I DET! Som leder i en slik prosess må man inspirere og gi energi, mobilisere, informere og kommunisere, fortolke rammer og styrinssignaler og skjerme ressurser, kort sagt: GJØRE JOBBEN!
For å lykkes må en: 1) Sette dagsordenen. 2) ta folk på alvor. 3) beslutte og stå for det. 4) selge beslutningen. 5) implementere.

Per Anders Nordengen sa det så fint: "Det er kjempegøy med forandring så lenge det er for andre".

Vurdering for læring

Igår ettermiddag fortsatte vi vårt arbeide med vurdering for læring. Første nettverksmøte i nettverk 1 var plutselig et faktum. Planen ble fulgt til punkt og prikke. Først presenterte de tre skolene Gimse, Høyeggen (Melhus kommune) og Støren barneskole arbeid som var blitt gjort på skolene sine til nå. Våre teamledere hadde gjort en utmerket jobb, og vi følte vi kom godt ut av det selv om vi vet og ble enda mer klar over at Melhus kommune har kommet lengre i dette arbeidet enn vi. Grunnen er blant annet at de har holdt på med "prosjektet" lengre enn oss. Videre ble det forelest av representanter fra Høgskulen i Volda som er våre veileder. Her ble følgende tema tatt opp: Hvordan gjøre elevene istand til å vurdere seg selv opp mot kriterier for høyere måloppnåelse? De fire prinsipper for vurdering for læring ble så nøye gjennomgått. Tilslutt var det gruppearbeid hvor vi ble delt i 9 grupper hvorav vi ledere utgjorde den ene av disse gruppene. På gruppearbeidet jobbet vi blant annet med hvilke typer skriftlige og muntlige vurderinger vi bruker på skolene våre. Videre drøftet vi hvordan vi la til rette for at elevene våre skal få et bevisst forhold til egen læring. Vi diskuterte og hvordan vi skulle lære opp elevene våre til egenvurdering. Vi drøftet også hvordan vi burde forberede elevene på å gi hverandre skriftlige tilbakemeldinger.
Samlingen ble positiv. Det er på slike ettermiddager at vi kan lære av hverandre og dra nytte av kompetansen på de ulike skolene.

Mellomledersamling...

Som undervisningsinspektør er jeg så heldig at jeg for tiden er med på et mellomlederprogram i Midtre-Gauldal kommune. Vi har nå vært gjennom 4 dager. De to siste dagene var tirsdag og onsdag i denne uka. Vi har nå fokusert på endringsledelse og har fått mange gode tips. Vi har også fått innblikk i og blitt klar over at når man skal innføre noe nytt, så møter man motstand. Om en lykkes med å minske denne motstanden vil villigheten til endring gå opp. Vi diskuterte derfor hvordan man kan få denne motstanden minst mulig i et kollegium. Dette i kombinasjon med rektorskolen gir meg mange gode tips og noen vekkere for hvordan jeg bør opptre som leder. Spennende og inspirerende er de rette ordene. Jeg tenker å komme mer tilbake til denne siste samlingen og skissere litt mer nøyaktig hva dette med endringsledelse kan gå ut på litt etterhvert.

En annen fordel med en slik type samling er at jeg møter mellomledere i alle etater i kommunen. Dette gir meg et mer helhetlig bilde av hvordan en kommune som vår fungerer, og i tillegg får vi selvsagt dra fordeler av hverandre.