En enmeoppgave vi har på master i skoleledelse heter: "Skolen i det politiske landskapet og rektor som samfunnsaktør". Jeg har i denne oppgaven valgt å ta utgangspunkt i stortingsmelding nr. 30 fra 2003-2004, Kultur for læring og St.meld nr. 19, 2009, Tid til læring. Begge understreker at skolelederne skal og bør utvikle lærende organisasjoner. Derfor må rektorer blant annet sette søkelys på personalets læring, og ikke bare på elevenes læring. Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det stilles tydelige krav til skoleledere og det pedagogiske personalet om å oppnå felles mål for skolen gjennom ansvar, deling av kunnskap, dialog og refleksjon.
Videre sies det at det som kjennetegner god skoleledelse er god kommunikasjon og ferdigheter til å bygge opp gode relasjoner i kollegiet. Skolelederne må være oppdatert og oppdatere, stimulere og dele på ansvar og oppgaver, være utprøvende og ta sjanser. Alt dette må gjøres, samtidig som en må ha elevenes læring og resultater i bakhodet. Skolelederne må ha både evne og vilje til å legge til rette for kollektive læringsprosesser som skal komme elevene til nytte.
Med utgangspunkt i dette, og i en undersøkelse gjort av Dahl, Klewe og Skov i 2003, som viser at det er svært stor forskjell mellom individuelt og kollektivt orienterte skoler, ønsker jeg å fokusere på en av rektors viktige oppgaver, å etablere rom for både individuelt og kollektivt arbeid. Jeg ønsker å se på hvordan skolens ledere kan ta i bruk teorien rundt lærende møter og Irgens utviklingshjul for en skole i bevegelse for å øke læringstrykket i organisasjonen skole.
For å oppsummere: fire uttrykk er viktige i denne emneoppgaven:
Lærende møter.
Irgens utviklingshjul for en skole i bevegelse.
Kollektivt orienterte skoler.
Profesjonell kapital.
Blir spennende å se hva jeg får ut av dette.
Tar gjerne imot innspill og kommentarer!!
Arnt-Inge
mandag 28. oktober 2013
torsdag 24. oktober 2013
søndag 22. september 2013
Digitale krenkelser......
Denne uka setter vi ekstra fokus på teamet digital mobbing, eller som jeg liker å kalle det, digitale krenkelser. På foreldremøtet på torsdag starter vi opp med politiets innledning og refleksjoner rundt dette viktige temaet. Senest i denne uka kom det fram en ny applikasjon som vi som skole absolutt må advare mot.
Derfor blir vårt fokus på torsdag:
1) hva er digital mobbing.
2) hva kan foreldre gjøre for å unngå at dette forekommer.
Vi ønsker at dette skal bidra til viten om at digitale krenkelser forekommer (i større format enn vi ønsker å innrømme) og viten om hvordan vi kan hindre at dette skjer.
Vi som skole har absolutt et ansvar. Dette er heller ikke en ny utfordring i dagens mangfold av sosiale medier. Utfordringen har bare blitt så mye større nettopp på grunn av sosiale mediers eksplosjon.
Sosiale medier setter ikke grensene selv, de bare utvider horisontene og dermed også mulighetene for at krenkelser skal skje. Det er voksne som må sette grensene for barna. Ansvarlige voksne. Ansvarlige voksne må ha digitale regler, altså regler for når, hvor og hvordan Pcen og mobiltelefonene skal brukes. Skolene må ha regler for PC og mobiltelefoner. Så enkelt er det, men allikevel så vanskelig.
Spennende uke!
Arnt-Inge
Derfor blir vårt fokus på torsdag:
1) hva er digital mobbing.
2) hva kan foreldre gjøre for å unngå at dette forekommer.
Vi ønsker at dette skal bidra til viten om at digitale krenkelser forekommer (i større format enn vi ønsker å innrømme) og viten om hvordan vi kan hindre at dette skjer.
Vi som skole har absolutt et ansvar. Dette er heller ikke en ny utfordring i dagens mangfold av sosiale medier. Utfordringen har bare blitt så mye større nettopp på grunn av sosiale mediers eksplosjon.
Sosiale medier setter ikke grensene selv, de bare utvider horisontene og dermed også mulighetene for at krenkelser skal skje. Det er voksne som må sette grensene for barna. Ansvarlige voksne. Ansvarlige voksne må ha digitale regler, altså regler for når, hvor og hvordan Pcen og mobiltelefonene skal brukes. Skolene må ha regler for PC og mobiltelefoner. Så enkelt er det, men allikevel så vanskelig.
Spennende uke!
Arnt-Inge
søndag 12. mai 2013
søndag 24. mars 2013
Kommunikasjon og konflikthåndtering
Noen sier at (blant annet boka under som også sier at):
Kommunikasjon er konflikthåndteringens universalverktøy. Målet med kommunikasjon når en jobber med konflikthåndtering er å skape og eventuelt gjenopprette god kommunikasjon. Dette fordi destruktiv kommunikasjon kan være både en årsak til og en konsekvens av konflikter. Å sette opp en møteplan for konflikthåndteringen kan være et viktig og enkelt tiltak for å skape god kommunikasjon. Videre må den vanskelige samtalen tas, den er nødvendig. Samtalen bør på en tydelig måte konfrontere medarbeidere med eventuelt uønsket adferd. Jo tidligere denne samtalen tas, jo bedre. Det er viktig at denne samtalen er godt forberedt. I en slik samtale bør vi som ledere kommunisere åpent og direkte, ta ting steg for steg og gi uttrykk for egne meninger samtidig som vi lytter aktivt. Dette kan være måten ledelsen bør kommunisere både for å løse konflikter som pågår og for å drive med forebyggende konflikthåndtering.
Har i det siste lest noen kapitler av boka under og det anbefales enhver skoleleder:
Einarsen, S. og Pedersen, H. (2007). Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
torsdag 24. januar 2013
onsdag 23. januar 2013
Vaktmestere i skolen.....verdifulle som bare det!
Opplever for tiden å ikke ha den faste og trygge vaktmesteren tilstede på jobben. Dette på grunn av sykdom. Men det er med bekymring jeg tenker på høsten da denne kanskje går av med pensjon. Jeg visste før sykdommen at vi var avhengig av han, men nå etter fem ukers sykefravær vet jeg det virkelig. Regner med at flere enn meg har opplevd dette. Vi blir forespeilet en fremtid uten vaktmester tilstede i et så viktig bygg som en skole. Det er ikke få mennesker som vandrer ut og inn av skolen i 190 skoledager. Når jeg i tillegg vet at bygget er over 15 år, så sier det seg selv at jeg er bekymret. I fremtiden skal vi altså ringe og sende mail hver gang vi trenger en vaktmesters hjelp. Jeg tror at i noen tilfeller vil det ta for lang tid til denne fra vaktmerstersentralen kommer. Ikke et vondt ord om de som jobber der, men jeg snakker litt om systemet. Både jeg og rektor og sikkert også flere av lærerne bruker nå en god del av sin tid til å ordne opp i småting som til vanlig er "vaktmestermat". Håper virkelig at det ordner seg og at kommunen finner midler til å ha vaktmester tilstede.
Ellers, er på gli med neste eksamensopgave.........der problemstillingen er:
Ellers, er på gli med neste eksamensopgave.........der problemstillingen er:
Kan ledelsen ved å drive distribuert ledelse bidra til at refleksjonsnivået / samarbeidskulturen på Støren barneskole heves slik at vi utvikler et profesjonelt læringsfellesskap (PLF)?
8.februar er fristen for innlevering.........spennende!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)