Godt nytt år

Har i et lyst øyeblikk nå rett før vi runder nytt år bestemt meg for å prøve å få litt liv i bloggen min igjen. Jeg har i juleferien fått tid og anledning til å google noen skolelederblogger, og på den måten funnet litt motivasjon til å blogge litt igjen. Jeg tror det er viktig som leder, assisterende rektor i mitt tilfelle, å reflektere rundt praksis og ytre meninger.
Jeg har valgt å fortsette mitt masterstudium ved NTNU, og er nå midt i del 2. Jeg gjennomførte rektorutdanninga høsten 2011, og etter et halvt års pause startet jeg altså på igjen i august 2012. Jeg legger ikke skjul på at dette er hektisk, men veldig lærerikt og motiverende. Jeg har i det siste blitt flinkere til å bruke det jeg lærer i praksis. I min neste oppgave fokuserer jeg på betydningen av profesjonelle læringsfellesskap (PLF). Jeg skal prøve å blogge litt både rundt studiet og tema som rører seg på Støren barneskole.

Men nå, godt nytt år til dere som leser!!

Arnt-Inge.

Siste samling unnagjort.....

Så er altså siste samling på rektorutdanninga unnagjort, og bare innspurten gjenstår. Alle samlingene har vært veldig bra og inspirerende. Mellomperiodene mellom samlingene har vært for min del variable. Den siste mellomperioden har vært mest effektiv for min del. Kniven begynner jo å nærme seg strupen både når det gjelder innlevering av oppgavene, og når det gjelder avstemming for eller imot LP-modellen på skolen min (Støren barneskole). Spennende!
Imorgen er det "kvarteret" på skolen, denne gangen for mellomtrinnet. 6.trinn har ansvar, og som regel varer det mer enn ett kvarter. Med jevne mellomrom samles småtrinn eller mellomtrinn. Her vises elevarbeider frem, sanger synges, informasjon blir gitt, miljøpris blir delt ut og elevene får øve seg på å både opptre og være tilskuere. Dette siste i seg selv er viktige læringsmål.
Mandag tennes julegrana på skolen. Vi foretar en kort markering ute på skoleplassen med alle elevene samlet, med elevrådet som ansvarshavere. Noen julesanger synges og markerer at nå går vi inn i en hektisk men koselig høytidsmåned. Hektisk både privat og på skolen. Juleverksteder skal gjennomføres både på SFO og i de ulike gruppene på skolen. Drivende foreldre skal dra igang juleavslutninger hvor blomster deles ut. Blir flott dette..............vi gleder oss!

Nesten alle vil ha leksehjelp - bt.no

Nesten alle vil ha leksehjelp - bt.no

Skolevandring - et lederverktøy for utvikling og oppfølging av medarbeidere.

Et samfunnsmandat i enhver lærende organisasjon er å vite hva som skjer, med andre ord, kjenne praksisvirkeligheten. I tillegg har enhver skoleledelse ansvar for at lærernes undervisning er i samsvar med hva vi vet om god undervisning. Jeg vil også påstå (uten å sjokkere) at styring av skolen har stor påvirkning på lærernes praksis. Når jeg i tillegg legger til grunn punkt 7 i læringsplakaten: "skolen og lærebedriften skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse - så er skolevandring vel begrunnet.

I utvikling av en lærende organisasjon er litt av kunsten å hente ut den kunnskapen som allerede er hos medarbeiderne. For å få til dette må skoleledelsen stille spørsmålene: Hva er det vi ønsker å oppnå (intensjoner)? Hva er det vi gjør (praksis)? Er det samsvar mellom det vi oppnår og det vi gjør (vurdering)? Hva bør vi gjøre mer av, mindre av, nytt, slutte med (tiltak)? Det handler om å flytte kunnskap fra individnivå til gruppenivå og gjerne organisasjonsnivå.

Skolevandring er for med å kartlegge hva som egentlig skjer i klasserommene. Skoleledelsen må se hva den enkelte medarbeider gjør og får til!

Rektor og meg som inspektør kommer til å starte å øve oss på skolevandring i nærmeste fremtid. Vi vil "øve oss" på to helt frivillige lærere, "piloter". Vi kommer til å avtale på forhånd hva vi skal se etter (avtale kjennetegn for hva som er god praksis). Vi vil gjennomføre 4-5 avtalte, men uanmeldte besøk / observasjoner av ca 10 minutters varighet. Dette vil vi gjøre i 2-3 uker. Dette vil så følges opp med en reflekterende samtale.

Skolevandring har tre faser:
1) bli enige om hva vi kan forvente å se, hva er viktig?
2) hva man ser og hører under vandringene er bare på avtalte observasjonsområder / kjennetegn
3) oppfølging i samtale med medarbeider

Dette blir spennende..........................

Skolevandring i fokus

Har i en hektisk hverdag desverre blitt litt lite oppdateringer på bloggen min. Ble motivert nå i og med at jeg i forbindelse med rektorutdanninga holder på med et refleksjonsnotat rundt blogging og at jeg imorgen skal på kurs i skolevandring.
Vi i ledelsen på min skole har snakket om at vi skal starte med skolevandring for å bli mer tydelig og synlige der læringa skjer, blant elevene i klasserommene. Vi er i startfasen, forbereder oss om dagen på hvordan vi skal gjennomføre dette. Ikke bare gjennomføre, men gjennomføre på en slik måte at det blir lærende for oss alle i skolehverdagen. Jeg håper å få mange tips rundt dette imorgen, og gleder meg til å formidle min nye viten videre til rektor og plangruppe ved første anledning. Jeg er overbevist om at det er viktig at plangruppa blir enige om hvordan dette skal gjøres og grunngir dette veldig godt. Da har jeg tro på at skolevandring på vår skole blir vellykket.

På trappene (og vel så det) til nytt skoleår

Ja, så var vi igang igjen. Plutselig sto 216 håpefulle og spente elever i porten, og dessuten de ekstra spente 1.klassingene som fikk sine nye, fine og orange sekker av rektor og inspektør. De er ikke store, der de med korte og nølende skritt kommer frem til oss, hilser pent og tar imot sekkene. Foreldrene står i bakgrunnen med sine kameraer av ulikt slag og foreviger det hele. Her skal man ikke gå glipp av noe. Og flott er det. Jeg synes dette er en av de flotteste oppgavene jeg har iløpet av skoleåret, og håper selvsagt at dette er med på å bygge relasjoner fra dag EN.

Etter tre planleggingsdager skulle alt være på plass, og de nye ansatte (5 stk) iallefall ha kommet litt inn i hvordan vi gjør det på Støren barneskole. Veldig spennende med nye fjes som også forhåpentligvis innebærer nye meninger, nye gode refleksjonspartnere og initiativtakere. Dette vil helt klart styrke oss og gjøre oss bedre sammen. Mye av første dag gikk for inspektøren sin del med på å ta bilder (passfoto) av alle elevene. På planleggingdagene bestemte vi oss for å lage gruppebilder av alle gruppene med navn under slik at alle voksne kan lære seg navn på flest mulig elever på skolen. Dette håper vi også kan være med på å bygge gode relasjoner mellom voksne og elever.

En av lærerne kom til meg på torsdag i forrige uke og sa: "Det er så god stemning nå, og vi har vært veldig heldig med de nytilsatte". Dette er godt å høre for en inspektør som i fjor på denne tida ble nedlesset med spørsmål han ikke kunne svare godt nok på. Situasjonen er annerledes nå. Vi er litt flere voksne og vi er litt mer samstemte.

8 skoledager har vi altså allerede vært gjennom, og jeg har allerede vært borte 3 av dem. Samling 6 på rektorskolen var allerede 29.-31. august (idag), og der var jeg selvsagt tilstede. Godt å komme fort igang også der, for det er masse å gjøre og tiden frem til deadline 5.desember kommer til å gå veldig fort.....

Arnt-Inge.

www.skolementor.no

Den 18.mai 2011 innkalte jeg som undervisningsinspektør på Støren barneskole rektor og våre to teamledere (en teamleder fra 1.-4.trinn og en teamleder fra 5.-7.trinn) til et kort møte. Disse personene utgjør tilsammen plangruppa på skolen vår. Mitt mål var å prøve ut www.skolementor.no slik som beskrevet i mitt arbeidskrav 5 på rektorutdanningen ved NTNU. Jeg hadde med hensikt ikke i særlig stor grad forberedt plangruppa om hva vi skulle gjøre, men presenterte kort hva Skolementor var før vi gikk løs på oppgavene i mentoren.

 Vi valgte og utforske skolementoren i demoversjonen og vi prøvde ut tre av de seks emnene som mentoren inneholder. Emnene vi valgte ut var emne 1, ledelse og rammevilkår, emne 5, pedagogisk praksis og emne 6, organisasjon. Emne 1, ledelse og rammevilkår, hadde følgende underemner: Visjon (1.1), strategisk ledelse(1.2), IKT-plan (1.3), forankring av IKT-planen (1.4) og økonomisk planlegging (1.5). Emne 5, pedagogisk praksis, hadde delemnene: bruk av IKT i læring og undervisning (5.1), elevenes medvirkning til bruk av IKT (5.2), motivasjon for læring (5.3) og lærerstyrt bruk av IKT (5.4). Emne 6, organisasjon hadde underemnene: skolekultur (6.1), utvikling av undervisningsformer med IKT (6.2), deling av praksiserfaringer med IKT (6.3), kompetanseutvikling (6.4), kommunikasjon (6.5) og ekstern kommunikasjon (6.6).

 Jeg hadde ikke valgt ut disse emnene på forhånd, men vi diskuterte oss fram til hvilke emner som vi så som mest relevante for vår skole akkurat nå. Underveis i arbeidet ble det hele tiden en reflektert og livlig diskusjon om og rundt oppgavene. Vi var underveis lite uenige om hva vi skulle svare på de forskjellige delemnene, og ble fort enige om at vi måtte svare så realistisk som mulig. Vi la flere kommentarer i kommentarfeltene i Skolmentor da vi følte behov for å utfylle de svaralternativene som allerede lå der. Vi ligger ikke lengst fremme når det gjerder IKT på skolen vår (og i kommunen vår) og særlig innen kommunikasjon har vi en vei å gå da vi per dags dato hverken har læringsplattform (it`s learning er under implementering), mail til lærere / ansatte eller hjemmeside. Vi har derimot en forholdsvis bra maskinpark, særlig på mellomtrinnet og vi har 10 elektroniske tavler som har blitt installert dette skoleåret. Tavleparken er i flittig bruk selv om flere av lærerne føler at det har blitt for liten opplæring på tavlene, og ytrer behov for flere kurs for å bli flinkere til å utnytte de elektroniske tavlenes potensiale.

Hvilken nytte kan vi så ha av å ta i bruk Skolementor i vårt arbeide med IKT på skolen? Umiddelbart etter utprøvingen av Skolementor kom vi frem til at bare det å sette av tid til å diskutere IKT var nyttig for oss. Vi kom frem til at dette burde vi gjøre oftere for å få en bedre kontinuitet i IKT- arbeidet på skolen. Plangruppa var klar på at både beskrivelser og tiltak som kom frem i Skolementor etter at vi hadde beskrevet situasjonen på skolen var veldig bra å ta med seg i det videre arbeidet med IKT. Beskrivelser og tiltak var relevante ut fra våre besvarelser og var relevante ut fra hvordan vår IKT-situasjon på skolen er akkurat nå. Også innen IKT er det viktig å ha elevenes læring i fokus. Vi kom frem til at ved å følge noen av disse tiltakene som Skolementor foreslo kan vi bli bedre på flere temaer, blant annet noen av de som kommer nå i neste avsnitt:

Hvilke forestillinger om god ledelse som ligger så til grunn for mentoren?

Skolementor ønsker at hele skolen skal blir mer involvert i arbeidet med IKT. Den legger vekt på at det må til en kompetanseheving innen IKT og at ressurslærere må få ansvar for at arbeid med IKT foregår med kontinuitet og god progresjon. Videre er det viktig at det må være en IKT-plan som ligger til grunn for arbeidet med IKT og at alle ansatte på skolene må gjøres ansvarlig overfor denne planen. Videre skal IKT-planen forankres godt i kollegiet. Det er altså viktig å gå aktivt inn for å involvere de ansatte med ulike former for IKT i læringsarbeidet. Målet skal hele tiden være økt bruk av IKT og at elevene skal aktivt involveres i denne bruken. IKT skal også brukes som motivasjon for læring både ved at elevene skal lære mer og lærere skal motiveres til å ta i bruk IKT på måter de ikke har gjort før. Skolementor vil også at det skal kommuniseres tydelige retningslinjer til elever og lærere som sier hvordan IKT skal brukes i undervisningen. Også det å dele praksiserfaringer er viktig. Dette bør systematiseres på skolene.